Vogn
Produktnavn
$0
$0
Takk skal du ha! Vi har mottatt innsendingen din!
Oops! Noe gikk galt da du sendte inn skjemaet.
Bestillingsoversikt
Delsum
$0
Rabatt
$0

Utforske, forstå og håndtere symptomer på hyperventilering

Har du noen gang hørt om hyperventilering? Høyst sannsynlig! Et akutt hyperventileringsanfall kan være svært skremmende.

Åndedrett
12
April
2024
Iris de Kock
Logoped, puste- og stemmetrener

Tilbake til det grunnleggende

Har du noen gang hørt om hyperventilering? Høyst sannsynlig! Et akutt hyperventileringsanfall kan være svært skremmende. Det kjennetegnes av rask, overfladisk og hørbar pusting; nesepusten er ofte fraværende. De som opplever det, kan oppleve symptomer som svimmelhet, kortpustethet, hjertebank, svette, tetthet i brystet, prikking i hendene eller til og med besvimelsesfornemmelser. Det er sannelig ingen dans på roser! Men har du noen gang lurt på hvordan dette skjer? La oss utforske det i denne bloggen!

Hyperventilasjon (overventilering) (pusting)

Hyperventilering betyr bokstavelig talt "overpusting". Under et hyperventileringsanfall puster kroppen ut for mye karbondioksid (CO2) gjennom for rask pusting, noe som endrer blodets surhetsgrad. Normalt har blodet en pH-verdi på mellom 7,35 og 7,45. Mindre CO2 betyr mindre surt blod. Man kan sammenligne det med at blodet får "feber" under hyperventilering, noe som forklarer symptomene man opplever under et anfall. I tillegg fører reduserte CO2-nivåer til at blodårene trekker seg sammen, noe som reduserer oksygentilførselen til vev og organer og gir en følelse av tungpustethet.

Hvordan stoppe hyperventilering

Et hyperventileringsanfall kan lindres ved å puste mindre, til tross for følelsen av åndenød. Dette kan virke paradoksalt, men prøv følgende øvelse: Pust inn, pust ut og hold pusten i to tellinger. Gjenta dette flere ganger til det føles behagelig. Forleng pustestoppene gradvis til maksimalt ti tellinger. Deretter reduserer du trinnvis tilbake til to tellinger. Øv på denne teknikken på forhånd, og bruk den under et angrep. Denne øvelsen er imidlertid ikke bare effektiv ved hyperventilering! Øvelsen kan også bidra til å roe ned kroppen under et isbad, for eksempel. Langsom pusting induserer en tilstand av avslapping ved å aktivere det parasympatiske nervesystemet (hvile- og fordøyelsestilstanden).

Få ræva i gir!

Opplever du hyperventilering, men er ikke interessert i øvelsen ovenfor? Beveg deg! Gå en rask tur, hopp, løp opp og ned trapper, gjør knebøy eller anspenn musklene ved å presse hendene hardt sammen. Fysisk aktivitet får kroppen din til å produsere mer CO2, noe som bidrar til å gjenopprette balansen mellom oksygen- og karbondioksidnivået. Finner du fortsatt ikke lindring? Noen ganger kan det også være nyttig å søke distraksjon: ta en slurk vann, gå ut, lese høyt eller løse en Sudoku. Det viktigste er å finne ut hva som fungerer best for deg!

Kronisk hyperventilering

Mange er kjent med begrepet akutt hyperventilering, som ofte oppstår på grunn av angst eller stress. Det finnes imidlertid også en tilstand som kalles kronisk hyperventilering. Dette problemet forblir ofte uløst, rett og slett fordi det ikke alltid blir diagnostisert. Symptomene gjenkjennes ofte, men tilskrives ikke pustemønsteret. Ved kronisk hyperventilering puster man konsekvent for fort, for dypt og for mye. Resultatet er at det oppstår en ubalanse mellom oksygen og karbondioksid. Symptomene varierer avhengig av hvordan kroppen reagerer på reduksjonen i karbondioksid. De som opplever kronisk hyperventilering, har økt risiko for å oppleve akutte hyperventileringsanfall.

Oppdag pustefrekvensen din

Hvor ofte puster du i løpet av et minutt? Vanligvis ligger gjennomsnittsfrekvensen i et normalt pustemønster på rundt 12 til 15 åndedrag per minutt. Dette er imidlertid bare en retningslinje, så det er ingen grunn til å bekymre seg hvis du ligger litt over eller under. La oss måle sammen! Sitt oppreist og følg din normale pust. Sett en tidtaker på ett minutt. I løpet av denne tiden teller du pustene dine. Merk at én innånding pluss én utånding teller som ett pust. For å være konsekvent kan det være lurt å gjenta denne målingen i en uke på forskjellige tider av dagen: morgen, ettermiddag og kveld. Deretter beregner du gjennomsnittet for uken. Det vil gi deg respirasjonsfrekvensen din.

Er du interessert i å lære mer? Følg med på de kommende bloggene mine, der jeg vil dykke dypere inn i pustens fascinerende verden!

Nyt kulden,

Iris de Kock

Logoped, puste- og stemmetrener

Følg meg på @iris.dekock